Tabula rasa 

 

Forestill deg selv vandrende gatelangs, i et usedvanlig godt humør, du ser alt det fine, i byen og i menneskene, de er vakre alle som en, unike. Du smiler til dem, ler, du vil klemme og kysse dem, gjør det også. Du går inn på et museum, smiler fornøyd og vennskapelig, dørene lukkes. Først setter du foten fast i en bøtte maling, Charlie Chaplin tenker du, før du snubler inn en lang, lang gang. Hyllene tårner seg opp, de vakler over deg, fulle av pensler, maling og historiske byster. Du raver, videre og videre innover museumskorridoren. Jeg er i en drøm, jeg er i en drøm! og du smiler underfundig til speilbildene med forgylte rokokkorammer, bilder de også. Med en glad piruett løfter du hatten for Matisse, slenger et kyss til Oda Krogh, tenner en snadde og bukker for Munch. Matisse og Munch er på rulleskøyter ved siden av deg, hendene på ryggen, dere ler. Nå går dere arm i arm, begynner å danse vals, Oda Krogh gir deg en japansk lykt og blunker tilbake. Ha, ha, ha, du ler og ler, er fri og strekker armene i været, du synger at kunsten og livet skal males, elskes og leves! Du begynner å gråte, nå gråter du, først av glede, så blir det alvor, blodig alvor, du er alene igjen, forlatt. Du tar på deg alt det motstridende, alle paradoksene, tyngden og lettheten, rytmen og stillstanden, harmonien og kaoset. Historien, nyheten, og nåtiden. Og med historiens tyngder, og livets realiteter, er du likevel ikke redd. Aldri redd, bare ydmyk og ærbødig med respekt for deg og alle rundt deg. Malingstubene har nå blitt levende vesener, de hopper og spretter på hyllene rundt deg, løper bortetter i lange rekker, stuper etter deg, fester seg til kroppen din. Du er en magnet, du er et medium. Du gauler Hey Bulldog, messer låten til hjertets rytmiske støt, ekkoet ljomer i gangen, du blir til en ball, et ekstrakt av historien du passerer, historien du er, historien du blir. Det går stadig hurtigere, men i hodet er du rolig, for du vet hva du gjør, men du vet ikke likevel, du vet bare at det er riktig. Og hoppsann, se der, nå flyter du, svever, ett sekund og to, på applausens lydbølge, den er så viktig, den også. Du er tilbake til korridorens virkelighet, det er der det skjer, berøringen mellom hodet og hånden. Dette er viktig, det er viktig, det er på ekte. I den ene hånden vokser det ut to, fire, ni, tolv, atten pensler, det slutter ikke, du begynner å forstå hva du skal. I den andre hånden tyter det maling ut av fingrene, tubene er for lengst slukt, den deilige smørjen du er gjort av, den deilige smørjen du snart skal berøre andre med. Du har nådd en hastighet på cirka åtti kilometer i timen, da en liten lerretskile bringer deg ut av kurs, og du smeller mot, først den ene veggen, deretter den motsatte, du spretter opp i taket, og alt du treffer av vegger, gulv og omgivelser, setter spor. Disse sporene tar form av de fineste komposisjoner, følger etter deg videre, vider mot enden av korridoren og mot døren, som sakte, sakte åpnes av en bredt smilende Ben, inn til Galleri K. Alt som har vært pålesset din figur, alle disse verktøyene og mediene og produktene, de faller nå pent og pyntelig på plass, for de må jo frem i lyset. De må ses og beundres, grubles og nytes, tas på alvor og bli ledd av, forstås og misforstås. Disse bildene, de biter ikke, selv om de lever. Og de har blitt til av så mange grunner, motivasjoner som det i etterkant er umulig å redegjøre for i logikkens stive gange. Noe du imidlertid vet er at disse arbeidene ble til i vennlighet til omgivelsene, som en hyllest til livet, og en inderlig tro på kunsten som et bærende element i mennesket, for uten bildet er mennesket absolutt ingenting. Og det vet vi jo egentlig alle som en. Gratulerer. 

 

Aleksi Wildhagen, 15. februar 2019.

 

 

3 på gata om kunsten til Christian Tony Norum 

 

 

 

 

1. Daglig leder i Kunstnerforbundet, kunsthistoriker Wenche Volle.

Han opererer energisk innenfor ulike sjangre og mestrer både det lille og det store formatet. Han er like på hugget om han skaper verket på veggen eller gjør liveopptredener. Utstillingen han presenterte på Ekely i forbindelse med Oslo Open våren 2015, var imponerende og representativ for hans kunstnerskap så langt: Her var monumentale malerier oppspent og innrammet, grafikk, installasjon og film. Bildene hans er rike på referanser til blant andre Edvard Munch og Asger Jorn, samtidig som de fremstår som svært frie og ubundne. Typisk for Norum er nettopp måten han forholder seg fritt til sin samtid, historien, biografi og forbilder. Hans samarbeid med andre kunstnere er også en spennende drivkraft. Planene om å trykke grafikk i Munchs trykkeri på Ekely plusser ikke minst på en god dose aura.Vi gleder oss til Christian Tony Norums utstilling i vindussalen i Kunstnerforbundet. Utstillingen åpner torsdag 22. oktober. Norum planlegger også performance utenfor Kunstnerforbundet med musikere etc. Vi har store forventninger til utstillingen. Norum skal stille ut samtidig med Per Inge Bjørlo i overlyssalen og Ingunn Skogholt i andre etasje. Det ligger i Kunstnerforbundets profil å vise de etablerte kunstnerne side om side med de yngre. Jeg er sikker på at det vil skape en god dynamikk i Kunstnerforbundet.

 

 

2. Daglig leder i Kunsthistorisk prosjektsenter, kunsthistoriker Hilde Mørch.

Hans billedunivers er kraftfullt og sammensatt og uttrykker til fulle vår tidsånd. Han benytter seg av mange teknikker, hovedsakelig maleri, installasjon, performance og skulptur, og søker inspirasjon og fornyelse både i vår tid og i modernismens abstrakte uttrykk. Han forholder seg fritt til inspirasjonskildene og skaper særegne og personlige uttrykk i store og mindre formater. Når det gjelder hans maleri, er koloritten og penselføringen ekspressiv, heftig og dynamisk. Hans uttrykksfulle arbeider preges av en fantasi og idérikdom jeg sjelden har møtt. Jeg ble kjent med Christian Tony Norum da han gikk på Kunstakademiet og har fulgt ham siden. Han har en enorm arbeidskapasitet, og er en særdeles aktiv utstiller og organisator av utstillinger og samarbeidsprosjekter, blant annet den store mønstringen Living in history i Munchs tidligere atelier på Ekely som gikk av stabelen våren 2015.

 

3. Kunstner Lotte Konow Lund.

Han er en kunstner man raskt legger merke til fordi han og kunsten hans utstråler energi og aktivitet. Maleriene hans er åpne og ekspressive, de er mer direkte enn denne formalismen som tar for seg modernismen og abstraksjon som epoke og form og som har blitt så populær de siste årene. Jeg har fulgt med Norum siden han gikk på Kunstakademiet og blir glad av å se bra maleri og når kunstnere er seriøse i det å eksperimentere. Norum er også veldig god på å inkludere andre kunstnere i sine prosjekter. Han er en generøs person, og jeg har, ikke minst, stor glede av bloggen hans.

 

Intervju av Anne Marit Muri 2015